Vurderer du å etterisolere? I denne artikkelen deler vi våre erfaringer om hvordan du gjennomfører et vellykket prosjekt. Ikke gå glipp av rådene for hvordan du sparer penger og sikrer at prosjektet går som planlagt. Les ekspertenes tips og unngå de vanligste tabbene.
Om vinteren bruker vi mye penger på å varme opp boligene våre. Men i noen hus forsvinner denne oppvarmingen rett ut gjennom dårlig isolerte vegger og tak. Å etterisolere boligen din kan derfor være en lønnsom investering. På den måten hindrer man at den varme luften siver ut, samtidig som man holde den kalde luften ute. Dermed reduserer isolasjonen kostnadene knyttet til oppvarming. Isolasjonen vil dessuten forhindre fuktskader og gi et renere inneklima. På den måten får du et energieffektivt hjem med økt bokvalitet.
Eldre boliger oppfyller ikke dagens standard
Det finnes flere måter å isolere på. Hvordan man bør gå frem avhenger i stor grad av hvordan boligen er isolert i dag. Eldre boliger har gjerne begrenset isolasjon. Frem til 1955 var det nemlig vanlig å fylle hulrom og etasjeskiller med jord og leire, noe som isolerer dårlig. Senere begynte man å isolere slik vi gjør det i dag, med mineralull i vegger og tak. Tykkelsen på isolasjonen var imidlertid ikke i nærheten av dagens standard. Derfor er det mulig å spare mye penger ved å etterisolere slike boliger. Mellom 70- og 90-tallet begynte det å bli vanlig med isolasjon på mellom 10 og 20 cm. Dette er også et stykke fra dagens TEK10 standard, som har minimumskrav på 20-25 cm i vegg og 30-35 cm i tak. Nye boliger bygges ofte med enda tykkere isolasjon for å ha minimere varmetap og gi mest mulig kontroll over temperaturen.
Jo eldre boligen er, desto mer kan man spare på å etterisolere. Hvor mye man sparer avhenger av den eksisterende isolasjonen, temperaturene utendørs og strømprisene. Prisen påvirkes også av hvilken del av huset man isolerer. Ettersom varme stiger, er det mest lønnsomt å isolere loftet. Særlig kaldloft er både billig og enkelt å isolere. Dette skyldes at rommet ikke brukes til opphold, og dermed ikke stiller krav til estetikk. Dessuten er det enkelt å komme til når man skal isolere.
Å isolere andre steder, som vegger og gulv, vil også føre til besparelser. Dette er imidlertid vesentlig større tiltak, som bør kombineres med andre oppgraderinger av boligen.
Hvordan isolerer man veggene?
Når man skal isolere ytterveggen har man to valg: innvendig eller utvendig isolasjon. Utvendig isolasjon er anbefalt, ettersom det er vesentlig mer effektivt og gjør det enklere å kontrollere fuktbelastning.
Hvordan man etterisolerer er avhengig av materialer og byggestil. Følgende fremgangsmåte vil imidlertid være felles for de fleste etterisoleringer:
- Eksisterende kledning fjernes.
- Eventuell nåværende isolasjon undersøkes for fukt- og sliteskader. Avdekker man ingen skader, kan den bli værende.
- Veggen lektes ut for å legge ny isolasjon. Vær oppmerksom på takutstikk og luftespalte.
- Isolasjonen monteres mellom stendene. Her må det være tett, men ikke pakket for hardt. Husk at det er luften som isolerer.
- Vindsperre legges på det ytterste laget av isolasjon.
- Det er viktig å sikre tilstrekkelig mellom kledningen og isolasjonen.
- Ved stående kledning monteres først vertikale lekter, før kledningen legges over disse. Ved liggende kledning monteres kledningen på de vertikale lektene.
Hvorfor etterisolere?
Den største fordelen med å etterisolere er at det gir bedre kontroll over innetemperaturen. Tilstrekkelig isolasjon gjør det enklere å holde det kaldt om sommeren og varmt om vinteren. Særlig om vinteren er det mye penger å spare på å ha en godt isolert bolig. Da hindrer isolasjonen at den varme luften siver ut. Dermed bruker man mindre penger på oppvarming. Ettersom varme stiger, vil etterisolering av loft ha tydeligst effekt.
Etterisolering gir også et bedre inneklima. Mange boliger plages av problemer med fukt og soppdannelser. Dette merkes spesielt i uisolerte rom som loft og kjeller, og skyldes høy fuktighet og dårlig ventilasjon. Flere velger å benytte en avfukter for håndtere slike problemer. Selv om dette kan ha en viss effekt, gjør det ingenting med årsaken til problemene. Etterisolering kan derimot utbedre problemene ved å skape skape god luftsirkulasjon. Mye av fukten kan også ligge i den gamle isolasjonen. Skal man isolere kjelleren, er det vanlig å gjøre dette samtidig som man legger ny drenering (ettersom begge deler krever graving). Ny drenering vil også forbedre problemer med fukt og dårlig lukt.
Fuktskader kan ha alvorlig konsekvenser, både på huset konstruksjon og helsen til de som oppholder seg i boligen. Fukt gir grobunn for soppdannelser, som igjen fører til dårlig inneklima. Helseplager som astma og allergi knyttes ofte til dårlig inneklima. For å forebygge disse problemene bør man sørge for å holde fuktnivået nede og ha tilstrekkelig ventilasjon i de aktuelle rommene. Når du etterisolerer endrer du også fukt- og temperaturforholdene. Derfor kan det bli nødvendig å forbedre ventilasjonen, for å håndtere eventuelle fuktproblemer.
En annen god grunn er at boligen din sannsynligvis også får en høyere verdi ved salg.
Hva koster det å etterisolere?
Prisen for å etterisolere avhenger i stor grad av hvor isolasjonen skal installeres. Mens det vil være relativt billig å isolere et kryploft, innebærer isolasjon av kjeller betydelige ekstrakostnader knyttet til utgraving rundt grunnmuren. Når det tilfaller såpass store ekstrakostnader, vil besparelsen ofte ikke forsvare kostnadene. Derfor er det viktig å kombinere de mest omfattende isoleringstiltakene med andre oppgraderinger som innebærer lignende arbeid. Eksempler på dette kan være å etterisolere samtidig som man bytter kledning; å isolere kjellerveggen når man skal grave opp for å understøpe grunnmuren; eller å legge ny isolasjon når man først skal bytte innvendig panel.
Selv om prisene på etterisolering vil varierer, kan man få et inntrykk av kostnadene ved å se på snittprisen for slike prosjekter. I Byggstart har vi utarbeidet en prisdatabase basert på prosjekter gjennomført med entreprenører fra vårt nettverk. Vi ser at etterisolering av hus (inkludert bytte av kledning) normalt koster et sted mellom 1.700 og 3.000 kroner per kvadratmeter veggflate. Snittprisen ligger på ca. 2.000 kroner per kvadratmeter veggflate. Dette inkluderer alle kostnader knyttet til prosjektet, både arbeid og materialer.
